Siste side er lest.

Lesl Schillinge, en anmelder fra New York Times skrev 16 gode ord;

       "When I finished this novel, I didn't want to review it: I wanted to reread it."

Etter å ha lest de siste sidene, skjønner jeg akkurat hvordan hun følte det. Jeg skulle bare ønske jeg kunne lese den på nytt for første gang. Jojo Moyes har klart det. Hun har skrevet en fantastisk roman, som jeg aldri blir å glemme. Med følelser så sterke, at jeg til tider trodde de var mine egne.

Hva hun gjorde da hun skrev slutten, er helt utrolig. Jeg burde ha skjønt det. Jeg ble blendet av håpet hun klarte å tvinge frem. Måten hun skrev slutten på fikk meg til å elske boken. Det var den som satte det siste stikket. Den som fikk en fantastisk bok, til å bli unik. Jeg blir nok å lese boken igjen. Denne gangen med  Jojo Moyes egne ord.

Jeg blir ikke å si hvordan boken endte. Hvordan hun klarte å lime boken fast i hukommelsen min. Det jeg kan si er at boken må leses. Om den ikke blir det, går du glipp av noe. Du går glipp av en virkelighetsnær historie med inntrykk du sent vil glemme. At det nesten endte med at boken støvet ned bokhyllen min, er en skam. De beste 495 sidene jeg noensinne har lest. Anbefales på det sterkeste.

     "You only get one life. It's actually your duty to live it as fully as possible." 
       - Sitat fra boken

Jeg angrer ikke et sekund av livet mitt som gikk til denne boken.